Karbohydrater

Hensikt:
Finne ut hva som er stivelse

Utstyr:
Jodløsning
Sukkrose
Stivelse
Petriglass

Fremgangsmåte:
Først så tok vi de to ulike stoffene i et petriglass. Så tok vi jodløsningen på, før vi observerte hvilke av stoffene som ble blå. Den som ble blå er stivelse.

Resultat:
Stivelse stoffet som lignet mel/ potet mel, ble blått, mens sukrose stoffet som lignet sukker ikke forandret seg.

Konklusjon:
Vi deler karbohydrater inn i 3 deler. Monosakkarid, disakkarid og polysakkarid. Sakkarid betyr sukker, og mono betyr ett, di betyr to, og ploy betyr flere en tre og kan være opptil flere tusen sakkarider.

Stivelse tilhører polysakkaridene.

Vi brenner sukker

Hensikt: vi skal finne ut hva sukker består av

Utstyr: Propangass, fyrstikker, reagensglass, klyper

Fremgangsmåte:
- først så fant vi det vi trengte
- så tok vi å satt på propangassen, og brente sukkeret
- når sukkeret ble varmt så ble det brunt og begynnte å bobble

Resultat:
Når sukkeret ble brunsvart, ble det vanndamp på innsiden av reagensglasset. V

Konklusjon:
Vi fant ut at sukkeret består av oksygen og hydrogen som var vanndampen som kom ut av reagensglasset og som samltet seg på sidene i reagensglasset, mens det brunsvarte varkarbon.

Naturforvaltning og urfolk

1. Reindriften står ovenfor miljøutfordringer med at mange urfolk lever av reindrift, og alt for mye rein dør.

2. På RIO- konferansen i 1992 ble det slått fast att statene bør annerkjenne og støtte urfolkets identitet.

3. Det er i nord norge det er reindrift i idag.

4. De fleste indianere flyttet til et reservat på 1800-tallet fordi områdene deres ble okkupert av de hvite.

5. Det ble slutt på bisonjakten, fordi de hvite nærmest utrydet bisonene med å overjakte på dem.

6. Det ødlegges rundt 6,8 millioner kvadratkilometer med regnskog hvert år.

7. Vi får oksygen og medisin fra regnskogen.

8. De prosessene som ødlegger mest regnskog er avskoging.

9. Ødelagt skog kan ikke repareres, men det kan bli sådd nye frø.

10. Det vi kan gjøre for å bevare regnskogen er at vi kan slutte å skoge ned skogen, å spre sprøytemiddler osv.. Landene kan også gå isammen om å redde de som lever der og plante ny skog.

11. Det som kan gjøres for å hjelpe indianerne i Amazonas er å bygge opp områdene deres, beskytte områdene deres og hindre oljeutvinning og hogst.

- Cecilie & Selma

Flaske & ballong

Utstyr
- Flaske
- Ballong

Fremgangsmåte
Vi tar å stapper ballongen på flaske tuten som nettopp har vært i fryseren i 10 minutter. Så tar vi flasken under varmt vann, og ser å se hva som skjer me ballongen.

Hypotese
Vi tror at ballongen blåser seg opp

Resultat
Ballongen blåses opp

Konklusjon
Ballongen blåses opp, fordi kald luft presses nedover. Når luften blir varm, utvier luften seg og stiger opp i ballongen, slik at den reiser seg.

- Cecilie og Selma

Hør deg selv - drivhuseffekten

1. Uten drivhuseffekten ville vi sannsynligivs hatt ca 100 grader Celsius på solsisiden, og -150 grader Celsius på skyggesider.

2. Gjennomsnittstemtraturen på jorden er 15 grader Celsius.

3. Drivhusgasser er gasser som er i atmosfæren. Noen eksempler for drivhusgasser er karbondioksid, oksygen, nitrogengass, meta, lystgass og klorfluorkarbon.

4. Karbondioksid (CO2) er den gassen som bidrar mest til drivhuseffekten.

5. Jordas energibalanse er at jorden mottar solstråler fra solen, som varmer opp jorden siden atmosfæren mottar energien, før de senere blir sent tilbake igjen.

6. Mennesklig aktivitet kan gjøre at jordens energibalanse kommer i ubalanse, fordi at vi produserer mer drivhusgasser en det trengs for å varme opp jorden. Det som skjer er att solstrålene blir på jorden lenger før de kommer ut, og det fører til at det blir varmere på jorden. Det som vil skje når når det blir varmt, er at isen smelter, insjøer tørker ut, ustabilt vær og lignende.

Drivhuseeffekten

Hensikt
Vi skal se hva som skjer når Nordpolen og Sørpolen smelter

Utstyr
2 glass
2 isbiter
2 kopper
litermåler
En stein

Fremgangsmåte
- Vi tar de to glassene og fyller den med vann slik at det nesten går over kanten, og legger isbitene i.
- Vi venter og observerer hva som skjer med isbitene.

Hypotese
Vi tror at isen i det glasset med stein, renner mest over.

Resultat
Etter hvert som isen smelter begynner vannet å stige. I det glasset der det er en stein renner det kjappere over. I det glasset uten stein, renner det ikke over.
Dette er hva som vill skje med Nordpolen og Sørpolen. Nordpolen som ligger i vann, vil ikke vanne stige, siden isen er allerede frosset vann, som er forstørret pga oksygenet som ligger inni. Sørpolen som ligger på land, vil vannet stige siden vannet er ikke i selve havet og det vil renne ut i havet.

Konklusjon
Vi har lært i dette forsøket at isen som ligger på land, vil renne ut i havet, og havet vil stige. Det samme vil skje med Grønnland. Men isen på nordpolen vil vi ikke merke no stor forkskjell. Men at vannet stiger er ikke eneste problemet som møter oss, om isen smelter. Flere fyr vill bli hjemløse når isene smelter, og de merker allerede skadene.

- Cecilie & Selma