mandag 29. november 2010

Karbohydrater


Hensikt:
Finne ut hva som er stivelse

Utstyr:
Jodløsning
Sukkrose
Stivelse
Petriglass

Fremgangsmåte:
Først så tok vi de to ulike stoffene i et petriglass. Så tok vi jodløsningen på, før vi observerte hvilke av stoffene som ble blå. Den som ble blå er stivelse.

Resultat:
Stivelse stoffet som lignet mel/ potet mel, ble blått, mens sukrose stoffet som lignet sukker ikke forandret seg.

Konklusjon:
Vi deler karbohydrater inn i 3 deler. Monosakkarid, disakkarid og polysakkarid. Sakkarid betyr sukker, og mono betyr ett, di betyr to, og ploy betyr flere en tre og kan være opptil flere tusen sakkarider.

Stivelse tilhører polysakkaridene.

Vi brenner sukker


Hensikt: vi skal finne ut hva sukker består av

Utstyr: Propangass, fyrstikker, reagensglass, klyper

Fremgangsmåte:
- først så fant vi det vi trengte
- så tok vi å satt på propangassen, og brente sukkeret
- når sukkeret ble varmt så ble det brunt og begynnte å bobble

Resultat:
Når sukkeret ble brunsvart, ble det vanndamp på innsiden av reagensglasset. V

Konklusjon:
Vi fant ut at sukkeret består av oksygen og hydrogen som var vanndampen som kom ut av reagensglasset og som samltet seg på sidene i reagensglasset, mens det brunsvarte varkarbon.

Naturforvaltning og urfolk


1. Reindriften står ovenfor miljøutfordringer med at mange urfolk lever av reindrift, og alt for mye rein dør.

2. På RIO- konferansen i 1992 ble det slått fast att statene bør annerkjenne og støtte urfolkets identitet.

3. Det er i nord norge det er reindrift i idag.

4. De fleste indianere flyttet til et reservat på 1800-tallet fordi områdene deres ble okkupert av de hvite.

5. Det ble slutt på bisonjakten, fordi de hvite nærmest utrydet bisonene med å overjakte på dem.

6. Det ødlegges rundt 6,8 millioner kvadratkilometer med regnskog hvert år.

7. Vi får oksygen og medisin fra regnskogen.

8. De prosessene som ødlegger mest regnskog er avskoging.

9. Ødelagt skog kan ikke repareres, men det kan bli sådd nye frø.

10. Det vi kan gjøre for å bevare regnskogen er at vi kan slutte å skoge ned skogen, å spre sprøytemiddler osv.. Landene kan også gå isammen om å redde de som lever der og plante ny skog.

11. Det som kan gjøres for å hjelpe indianerne i Amazonas er å bygge opp områdene deres, beskytte områdene deres og hindre oljeutvinning og hogst.

- Cecilie & Selma

Flaske & ballong


Utstyr
- Flaske
- Ballong

Fremgangsmåte
Vi tar å stapper ballongen på flaske tuten som nettopp har vært i fryseren i 10 minutter. Så tar vi flasken under varmt vann, og ser å se hva som skjer me ballongen.

Hypotese
Vi tror at ballongen blåser seg opp

Resultat
Ballongen blåses opp

Konklusjon

Ballongen blåses opp, fordi kald luft presses nedover. Når luften blir varm, utvier luften seg og stiger opp i ballongen, slik at den reiser seg.


- Cecilie og Selma

Hør deg selv - drivhuseffekten


1. Uten drivhuseffekten ville vi sannsynligivs hatt ca 100 grader Celsius på solsisiden, og -150 grader Celsius på skyggesider.

2. Gjennomsnittstemtraturen på jorden er 15 grader Celsius.

3. Drivhusgasser er gasser som er i atmosfæren. Noen eksempler for drivhusgasser er karbondioksid, oksygen, nitrogengass, meta, lystgass og klorfluorkarbon.

4. Karbondioksid (CO2) er den gassen som bidrar mest til drivhuseffekten.

5. Jordas energibalanse er at jorden mottar solstråler fra solen, som varmer opp jorden siden atmosfæren mottar energien, før de senere blir sent tilbake igjen.

6. Mennesklig aktivitet kan gjøre at jordens energibalanse kommer i ubalanse, fordi at vi produserer mer drivhusgasser en det trengs for å varme opp jorden. Det som skjer er att solstrålene blir på jorden lenger før de kommer ut, og det fører til at det blir varmere på jorden. Det som vil skje når når det blir varmt, er at isen smelter, insjøer tørker ut, ustabilt vær og lignende.

Drivhuseeffekten


Hensikt
Vi skal se hva som skjer når Nordpolen og Sørpolen smelter

Utstyr
2 glass
2 isbiter
2 kopper
litermåler
En stein

Fremgangsmåte
- Vi tar de to glassene og fyller den med vann slik at det nesten går over kanten, og legger isbitene i.
- Vi venter og observerer hva som skjer med isbitene.

Hypotese
Vi tror at isen i det glasset med stein, renner mest over.

Resultat
Etter hvert som isen smelter begynner vannet å stige. I det glasset der det er en stein renner det kjappere over. I det glasset uten stein, renner det ikke over.
Dette er hva som vill skje med Nordpolen og Sørpolen. Nordpolen som ligger i vann, vil ikke vanne stige, siden isen er allerede frosset vann, som er forstørret pga oksygenet som ligger inni. Sørpolen som ligger på land, vil vannet stige siden vannet er ikke i selve havet og det vil renne ut i havet.

Konklusjon
Vi har lært i dette forsøket at isen som ligger på land, vil renne ut i havet, og havet vil stige. Det samme vil skje med Grønnland. Men isen på nordpolen vil vi ikke merke no stor forkskjell. Men at vannet stiger er ikke eneste problemet som møter oss, om isen smelter. Flere fyr vill bli hjemløse når isene smelter, og de merker allerede skadene.

- Cecilie & Selma

fredag 8. oktober 2010




Al Gore var født i 31 mars 1948. Han er nå 62 år, og har oppnådd stor suksess i sin levetid så langt. Han prøvde å bli president, men ble istedenfor den 45. visepresidenten i USA. Han ble tildelt Nobels Fredspris i 2007, og har skrevet den mest sellende boka An Inconvenient Truth, som handler om global oppvarming, og hvilke konsekvenser vi kan vente oss.




Filmen, En Ubehagleig Sannhet, handler om når Al Gore reiser rundt og holder foredrag om hvilke miljø katastrofer vi står overfor. Den handler om hva som allerede har sjedd med jorda, og hva som mest sannsynlig vill skje om vi forsetter slik vi gjør. Den er basert på ren fakta, og en del undersøkelser for å besvise hva som allerede har sjedd. Han har også en del bilder og videoer av skader som allerede har sjedd.

- Cecilie & Selma
Resultat:


Glass = tempraturen på vannet sank 9 grader på 5 min
Papp Koppen= tempraturen sank 15 grader på 5 min
Kopp= tempraturen sank 14 grader på 5 min


Det vill si att papp koppem holt best på varmen.


Feil kilder:
- Vi målte ikke nøyaktig tid, noen fikk mer en andre.
- Noen hadde kontakt med bordflaten (papp koppen står på en kant, og får isolasjon, slik at vamrn ikke går ut i bordflaten, men koppen og glasset står på kald overlfate)
- Noen hadde ulike utgangspunkt
- Burde hatt lenger tid

mandag 20. september 2010

Seelma

Jeg heter Selma og jeg er 16 år. Jeg kommer fra Stavanger, men går på Haugaland vgs i Haugesund.

mandag 13. september 2010

Skrukketroll

http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.barnehageforum.no/data/pictures/thumbs/Skrukketroll_Thumb.jpg&imgrefurl=http://benediktenaturfag.blogspot.com/2010/08/skrukketroll.html&usg=__OP-PJLROcp3U20zRAUbkZ9tTkNQ=&h=350&w=500&sz=19&hl=no&start=0&zoom=1&tbnid=EbGm9SfgPD6tmM:&tbnh=149&tbnw=196&prev=/images%3Fq%3Dskrukketroll%26um%3D1%26hl%3Dno%26biw%3D1366%26bih%3D587%26tbs%3Disch:1&um=1&itbs=1&iact=hc&vpx=562&vpy=88&dur=544&hovh=188&hovw=268&tx=149&ty=135&ei=lByOTIv1JY2eOJygmOgI&oei=lByOTIv1JY2eOJygmOgI&esq=1&page=1&ndsp=20&ved=1t:429,r:3,s:0



Hvor liker skrukketroll seg best?

Hensikt:
Vi skal finne ut hvor skrukketrollet liker seg best, og hvordan de lker å ha det. Vi skal se om de liker å ha det varmt eller kaldt, tørt eller vått og mørkt eller lyst.

Hypoteser:
Vi tror att skrukketroller liker seg best på isbiten
Vi tror at skukketrollet liker seg best på det fuktige papiret
Vi tror att skrukketrollet liker seg best i skyggen

Utstyr:
3 petriskåler
8 skrukketroll
filterpapir
isopor
isbiter
stoppeklokke

Fremgangsmåte:
vi tok 3 skåler, den ene fylte vi med en isbit og en isopor. Det 2. skålen fyllte vi med ett tørt og ett vått papir. På det 3. skålen fylte vi med ett lyst papir og ett mørkt papir med tak. Vi ventet i 3 min, og så hvor de befant seg.

Resultat: (jeg har ikke paint)
Varmt: 2 befant seg på det varme
Kaldt: 6 befant seg på den kalde delen
Tørt: 0 befant seg på den tørre delen
Vått: 8 befant seg på den fugtige delen
Lys: 0 befant seg på den lyse delen
Skygge: 8 befant seg på den mørke delen

Resultat for klassen:
Varmt: 12 befant seg på det varme
Kaldt: 28 befant seg på det kalde
Tørt: 5 befant seg på det tørre
Vått: 35 befant seg på det våte
Lys: 7 befant seg på det lyse
Skygge: 33 befant seg i skyggen

Konklusjon:
Skål nr 1 med isbiter og isopor : skrukketrollenegikk til isbiten, det vill si at de liker det kaldt.
Skål nr 2 med ett tørt og ett fuktig papir: skrukketrollene liker seg best på det fuktige papiret, det vill si att skrukketrollet liker det fugtigt.
Skål nr 3 med lys og skygge : skurkketrollene sammlet seg på det mørke, det vill si att de liker seg best i det mørke.


- Cecilie & Selma